Når høsten kommer, kveldene blir mørkere og temperaturene synker, er det én ting som virkelig varmer nordmenns hjerter – fårikål. Den siste torsdagen i september markeres hvert år som Fårikålens Dag, en nasjonal hyllest til den tradisjonelle høstretten!
Her hos Kuraas går det hett for seg når vi forbereder oss til fårikålsesongen. Hele fabrikken står på seint og tidlig for kunne levere nok fårikålkjøtt til sultne nordlendinger.
Vi har produsert ca. 60 tonn fårikål til fårikålens dag. Det tilsvarer hele 160.000 porsjoner med deilig fårikål! Ser man dette opp mot hvor mange som bor i Nord-Norge (480.000) er andelen veldig høy.
Norges nasjonalrett
Det er ingen tvil om at nordmenn elsker fårikål. Hver gang vi får sjansen til å stemme frem nasjonalretten vår, er det fårikål som ender på topp.
Allerede i 1972 tok vi et tydelig standpunkt da Nitimens lyttere kåret fårikål til Norges nasjonalrett. Denne hyllesten ble gjentatt i 2014, da daværende Mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug utlyste en konkurranse på nytt. Resultatet var like overveldende: Fårikål!
Dette autentisk norske fenomenet har holdt sin posisjon gjennom flere tiår, selv i hard konkurranse med mer eksotiske retter fra andre land. Da Landbruks- og matdepartementet i samarbeid med Ipsos gjennomførte en undersøkelse i forbindelse med grunnlovsjubileet, var svaret entydig: Fårikål fikk 45 prosent av stemmene! Nok en gang gikk altså fårikål av med seieren.
Tips! Dersom vi vil ha mer kjøtt og mindre fett i fårikålen, kan du tilsette lammebog- eller lammelår i skiver. Da blir alle fornøyde!
Et ullent opphav
Men er fårikål egentlig norsk, da? Faktisk ikke …
I følge Matprat.no antyder historien (men uten absolutt bevis) at denne enkle retten kan ha sitt opphav i det danske kjøkkenet. Den fant veien til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet, en tid da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk kultur.
I Fuldstendig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835, kokeboken som sannsynligvis inneholder de eldste oppskriftene, finner man den danske retten «Nedlagt Gaas i Hvidkaal». Her antydes det at fårekjøtt kan brukes i stedet for gås – noe som ikke var unaturlig siden det var lite gås i Norge. Denne oppskriften ligner dagens fårikål – men i våre dager har fårekjøttet fått vike for det mildere lammekjøttet.
Ettersom kålproduksjonen økte i Norge, spredte fårikålen seg over hele landet. Først på 1930-tallet ble fårikålen virkelig en markant del av norsk matkultur.
Fra hverdagsmat til festmåltid
Fårikål begynte som en helt vanlig hverdagsrett i slaktetiden, spesielt på landsbygda. På den tiden var kvinnene mye hjemme og hadde naturligvis tid til å både vaske hus og koke kjøtt i timevis.
Etter hvert som tiden brukt til matlaging ble knappere, ble fårikålen mer og mer servert som søndagsmiddag med hjemmebrygget øl til.
I dag anses fårikål som et skikkelig festmåltid, i hvert fall når gjestene er nære venner som tåler både slurping og søling. En rykende varm fårikålgryte midt på bordet inviterer til uformell stemning og sosialt velvære.
Gratulerer med dagen, fårikål!
Over 70 % av befolkningen spiser fårikål hver høst, og nasjonalretten vinner stadig nye tilhengere. Ikke overraskende, spør du oss!
Fårikål er uten tvil høstens mest omtalte matrett, med fårikålentusiaster spredt utover det ganske land.
En nasjonalrett krever selvsagt sin egen festdag, og fårikålen har fått sin dag den siste torsdagen i september. Vi gleder oss til å feire denne festdagen 28. september!
La det putre i store og små fårikålgryter – og la lukten av kokt kål bre seg som et teppe over landet! – på skoler, i kantiner, på kjøpesenter, torg, kafeer og restauranter. Og selvfølgelig på kjøkkenet i annethvert hjem.