
Navnet Kuraas har vokst seg til et sterkt varemerke over hele landet, men hvordan kom de seg hit?
Det hele startet på 1800-tallet, nærmere bestemt 1887, da en steinhuggermester med navnet Ole Pedersen Kuraas kom fra Røros til det som skulle bli byen Narvik. Eventyret startet i 1926 Ole Pedersen Kuraas kom i forbindelse med den første utbyggingen av Ofotbanen. Han kjøpte seg en jordlapp på en slette i Finbekken og etablerte et gårdsbruk som etter hvert fikk navnet «Kuraassletta».
En høstdag i oktober i 1926 ble dørene til slakterforretningen i Lindseth-gården for aller første gang åpnet. Ole Olsen Kuraas, sønn av Ole Pedersen Kuraas, ønsket velkommen til den aller første forretningen, på adressen Dronningens gate 17.
Slaktingen foregikk i bakgården, tilberedningen av kjøttet i kjelleren og et lite utsalg fant sted i første etasje. Familien holdt til i slakterforretningens nabohus.
En telefon fra fremmedpolitiet
Etter syv år bygde Ole Kuraas et eget hus med slakterforretning lengre opp i Dronningens gate. Året var nå 1933.
Ole Kuraas var en innovativ mann, noe som skapte mye oppmerksomhet. Dette har blitt en tradisjon i bedriften og kjennetegner den fremdeles. Han markedsførte bedriften aktivt i Ofoten Tidende, noe som ved én spesiell anledning skulle vise seg å bli svært interessant.
Annonsen lød som følgende:
«Kom og se vår eminente tyske arbeider, Vistoft, i arbeid!
Sanitært og betryggende.»
Morgenen etter fikk Ole en telefon fra fremmedpolitiet. Slaktingen foregikk i bakgården, tilberedningen av kjøttet i kjelleren og beskjeden var klar: den tyske arbeideren var ikke registrert. Ole svarte ganske enkelt at et lite utsalg fant sted i første etasje. politiet måtte ta turen til forretningen for å se Vistoft i arbeid.
Da politiet dukket opp for å se denne tyskeren arbeide, ble de lange i masken. Vistoft var nemlig ingen ringere enn Nord-Norges første helautomatiske oppskjæringsmaskin!

En tid med store endringer
Den 9. april 1940 ble gården i Dronningens gate bombet og familien måtte flykte til hytta i Beisfjord. Etter krigen ble teglsteinen revet i Dronningens gate og ført opp i Villaveien 72. Etter Ole Kuraas og kona, Mathildes, bortgang ble aksjene fordelt på barna Oline Føre, Kåre Kuraas, Ole Martin Kuraas, Gunvor Krogstad og Siksten Kuraas, hvor sønnene hadde driftsansvaret. Den nye generasjonen gjorde store endringer på 70-tallet, og bedriften Kuraas relanserte egne kjøttutsalg over hele byen.
Ved den første åpningen, i Blomvikveien i 1971, mottar Siksten Kuraas en telefon fra Arvid Kristiansen, tidligere kollega og ferskvareleder for Kolflaath supermarked. Han lurte på hvordan salget gikk. Siksten svarte humoristisk:
«Arvid! Vet du av noen plass vi kan få kjøpt vannavkjølte kasseapparat?!»
De åpnet sitt andre utsalg i Tore Hunds gate i 1974. Det tredje utsalget åpnet i 1976 i Dronningens gate 17. Nøyaktig 50 år etter at Ole Kuraas åpnet sitt aller første utsalg på nettopp denne adressen, var det nå utsalg fra bedriften der igjen.
I 1984 ble det et nytt generasjonsskifte i familiebedriften. De nye eierne var nå Kjell, Hans og Reidar Kuraas. Og de skulle få nok å henge fingrene i.
Og det var et solid selskap de tok over. Resultat i 2020 med 211 millioner kroner i omsetning og et driftsresultat på over 10 millioner kroner. Det er det desidert beste resultatet selskapet har hatt så langt.

En avgjørende beslutning
Markedet på 80- og 90-tallet var i store endringer. Dagligvarekjedene vokste seg sterke samtidig som de kjøpte opp store deler av lokale kolonialer.
For bedriften Kuraas betydde dette færre, men større avtaler. Omsetningen ble doblet for hvert år, og mot slutten av 90-tallet inngikk Kuraas en franchiseavtale med den riksdekkende leverandørkjeden SPIS Norge AS.
Det ble stadig behov for mer plass i fabrikken, selv etter at fabrikken i Villaveien var utbygd i alle retninger. Kuraas bygde fabrikk på Fagernes som var ferdigstilt i 2002. Dette er den samme fabrikken som det produseres fra i dag.
Veksten var stor og rekrutteringen av nye ansatte var hyppig. Dette fikk en ung skolegutt erfare, mens faren ventet utenfor i bilen. Hans Kuraas, kjent for sine raske beslutninger og kreative løsninger, møtte tilfeldigvis denne unggutten i administrasjonen og tenkte at det var en ny ansatt. Hans hilste raskt og tok med gutten til garderoben. Før gutten visste ordet av det var han ikledd full uniform og var satt i fullt arbeid i fabrikken.
Gutten forduftet etter kort tid og ingen skjønte noe før personalsjef Rune Stokvold etterlyste en skoleelev som hadde blitt sluppet inn med porttelefon.
Den stakkars gutten ville bare levere søknad om å få jobbe der i arbeidsuken!
Med tiden begynte SPIS Norge AS å slite og Kuraas-guttene måtte se etter nye løsninger. Kuraas gjør en livsviktig beslutning; de skal ta varemerket opp til gamle høyder – og det raskt. I 2014 forhandlet de seg ut av franchisekontrakten med SPIS Grilstad. Endelig var bedriften 100% lokalt eid igjen.

Fjerde generasjon er klar
Varemerket Kuraas er i dag sterkt og trygt etablert i hele Norge, med tyngde i nordnorske dagligvarebutikker, hotell og restauranter. Slik markedet har utviklet seg er nordnorsk kvalitet og trygghet noe som selger, og som setter krav til bedriften hele veien fra kjøttet skjæres til det leveres i butikken.
Mens den forrige generasjonen drev Kuraas frem til en stadig mer moderne produksjon, gikk en ny generasjon gradene i bedriften. Så i 2022 var det klart for et nytt skifte på toppen av bedriften.
Tirsdag den 22.02.2022 tok Ole, Kenneth og Ivan overtok ledelsen av selskapet etter at Kjell, Reidar og Anita trådte til side. Igjen er etternavnene ikke nødvendig å bruke. Igjen var det familien med lidenskap for kjøtt som tok over. Ole Kuraas tar over som daglig leder, mens Kenneth er ny styreleder og Ivan Kuraas er styremedlem.
Og det var et solid selskap de tok over. Resultat i 2021 med 237 millioner kroner i omsetning og et årsresultat på over 13 millioner kroner er det desidert beste resultatet selskapet har hatt så langt.
Med stolt historie i sekken, tenker Kuraas fremover. De skal fortsette å skape nye mat-opplevelser for alle. Mat er ikke bare noe du spiser – det er en opplevelse. Denne holdningen til mat har vist seg å være avgjørende, og kanskje er det derfor Kuraas stadig tar medaljer under norgesmesterskapet i kjøttprodukter.